I 1536 ble det innført forandringer i kirken i Norge, til både glede og sorg, og til og med likegyldighet. Uansett det er utrolig hva trusler, kuler og krutt kan utrette.

Dette var det som skjedde, grovt summert.

1) Radikalt inngrep
2) Lot mye være som før, de fleste katolske prestene fikk fortsette
3) Gradvis rekruttering av et nytt luthersk presteskap, ofte kandidater fra Universitetet i København
4) Den nye kirkeformen innføres sted for steg.

Den danske kirkeordinans fra 1539 (på latin i 1537) var godkjent av Martin Luther selv - gjort gjeldende for Norge. En egen norsk kirkeordinans kom først i 1607.

Reformasjonen betydde ei kongestyrt kirke, kirka ble ei gren av statsforvaltningen - dvs. ei statskirke. Verdsliggjøring av religion og kirke. Konfiskeringen av kirkegodset styrket kongens økonomiske og politiske maktgrunnlag.

Avskaffelse av bispeembetet. Biskopene erstattes av superintendanter (tilsynsmenn). Avskaffelsen av en rekke helligdager for helgener og kirkeinnvielser. Avskaffelse av kirkelige ritualer - ny og enklere liturgi.

Sentrale trekk ved katolisismen hadde aldri fått skikkelig fotfeste i Norge (som for eksempel sølibatet og utbredelsen av frilleforhold blant prester)

Da man skulle læres opp etter Luthers Kristendom, var det den Lille Katekismen som var viktigst. Der kunne man finne det mest elementære av den kunnskap alle skulle ha. Det vil si det var om ikke annet det som var målet, at alle skulle kunne: De ti bud, Den Apostoliske Trosbekjennelsen, Fader Vår. Hadde man problemer med å vite hva ting betydde var det også en korte forklaringer til alt. Det fantes til og med en kort orientering om nattverd og dåpen. Ergo, alt lå til rette for at alle skulle kunne virkelig bli gode troende.